Det føles litt som at de tre ukene nå bare blir en ventetid mot neste runde. Det føles litt som om alt annet bare ligger på vent og at jeg bare vil komme igang og bli ferdig med driten (les:behandlingen). Uken har vært slappere enn jeg håpet og onsdag hadde jeg et snev av feber for første gang . Det gikk fort over og formen føles stigende. En POSITIV beskjed fra Haukeland i uken👍, jeg slipper cellegift delen av behandlingen under høsting av stamceller. Det skyldes de gode nivåene etter fase 1. Mindre cellegift færre bivirkninger. 💪
Ordtaket 'Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves', passer ikke helt, i alle fall ikke på kort sikt. Men på lengre sikt velger jeg å tro på godt nytt. Heng i stroppen, og håper nybakt brød fortsatt smaker godt.
SvarSlett